Hva fikk dere til å velge schæferhund?

Er litt nysgjerring jeg...ler.. men er alltid gøy å høre bakgrunner for valget man tok når man anskaffet seg sin første schæfer og de neste schæferene i ditt liv...

Skriv gjjerne historiene deres her :-)

Har min første schäfer nå og det blir definitivt ikke den siste. Har alltid ønsket meg schäfer fordi de har ett utrolig bra hode og fantastiske personligheter. I tillegg passer arbeidslysten deres meg bra.

Og ikke glem utseendet!!

Jeg vokste opp med masse gode historier om en bestemt schæferhund... Hunden til Kaare Skalstad..norges første lavinehund, Heidi. Faren min jobbet sammen med Kaare i en tid, og gjennom dem fikk jeg masse gode historier. Etter det har schæferhund vært ønske nummer en. Tok litt tid før jeg gikk til anskaffelse av schæfer, men har hatt flere andre hunderaser i oppveksten. Jeg brukte ca 2 år før jeg fant tispa mi...er vel kresen av meg...men i god hensikt. La vekt på mye siden hun skulle bli utdannet som redningshund. Hun rakk å bli B-godkjent før hun begynte å slite med magen. i tillegg til allergier.. som etter samråd med veterinær avbrøt vi utdanningen.. så fungerer hun som en familiehund / lydighetshund og min beste venn.

I fjor fikk hun selskap av en schæferhann som er en omplasseringshund.. Jeg ble og er forelsket i rasen og det vil alltid være en schæfer i det huset jeg bor.

Jeg har altid ønsket mig en schæfer. Helt fra barnsben af. Plagede mine forældre i mange år til de til sidst gav sig, og som 14 år gammel fik jeg min første schæferhund - en dejlig tæve Hun døde desværre 4 år gammel som følge af gener af svær HD Kort tid efter købte jeg min nuværende Bamse, som i dag er 12 år gammel.

Jeg elsker schæferhunden for dens loyalitet, skønne væsen, opfindsomhed og ikke mindst dens fantastiske udseende

Jeg pleier å si at det var nok den første bikkja jeg så da jeg kikket over kanten på barnevogna mi! ;-) Selv om jeg knapt var året måtte han gjort et uutslettelig inntrykk på meg! Store vakre snille "Sheik". Han var 13 år i 47 da jeg ble født, og han gikk bort året etter. Da var han stiv og støl, delvis blind, og svak hørsel fortalte min far. Har bilde av ham, sittende på trappa til barndomshjemmet mitt, og for anledningen med pipe i munnen! :-) Skal prøve å få lagt in bilder her på forumet.
Har ett annet bilde også der han og ei Schæfertispe sitter sammen med min tante Margrethe bak lysthuset på barndomshjemmet mitt.
Siden ble vel jeg også påvirket av Heidi, men så vidt jeg husker var det en hann og ikke ei tispe som spilte i den filmen?! Ant. for at hannene stort sett er litt flottere å se på! ;-)

Da jeg giftet meg i 68, kom vår første sønn i 71, og den andre i 72. Eldstemann er nok Schæferfrelst for alltid, den yngste var redd alle bikkjer da han var liten.
Men han kom over det da vi overtok vår første, og vakre Connie på Bryne i 78. Hun var da 7 år, og gikk bort 11 1/2 år gml. Hun oppnevnte seg selv til vår eldste sønn beskytter! :-)
Mens vi hadde Connie, kjøpte vi en strih. vorsther tispevalp, Shana. Vi overtok en Schæfer etter at Connie gikk bort, og det var Bianca! Hun var 2 1/2 da vi fikk henne, men døde desverre 6 mnd. etter at Shana ble kjørt ihjel, av leverkreft. En lumsk sykdom som kom og gikk! Bianca var i hundre og 10 da Bless ble født! Tenk å få sin egen kattunge da gitt! :-) Så vi pleier å si at han vokste opp i kjeften på ei Schæfertispe, kronisk våt i pelsen som kattunge! :-)
Da Bianca gikk bort, gikk det 3 mnd. og så var Kaia hos oss!!! Hun var nesten 5 da vi overtok henne, og hun levde til hun var nesten 12 1/2. Det er henne jeg har hatt på div. profilbilder, og hun har lovet meg å sende meg maken når vi skal ha Scchæfertispe igjen! ;-) Snill mot alle folk og dyr, vakker med stort brune øyne, det var gojenta vår det! Hun gikk bort i 94, og er fremdeles høyt savnet! Mens vi hadde henne fikk vi en sort Riesenvalp, tispe det også. Hun ble desverre bare 10 år, hadde ikke vært syk en dag før hun plutselig fikk en blodforgifning m. utspring fra livmoren, og døde på operasjonsbordet.
Så gikk det vel et halvt år uten bikkje, bare med katter, før jeg så noen artige små tasser som ble luftet i Frognerparken. Det var Cairnterriere. Og da kjøpte jeg Babette, 2 1/2 år gml., flybåren fra Ålesundsdistriktet. Hun er snill og grei, går fritt i området her vi bor, sammen m. de 2 Border Colliene på gården nedefor her. Nå er hun snart 10 1/2 år, men ganske sprek. Hadde prob. m. forkalkninger i hoftene, men har blitt nesten helt fin igjen etter å ha gjennomgått en slags cortison kur over 4 uker. Hos "verdens " billigste og greieste veterinær, Benny Olsen, Åsaveien på Ringerike! ;-) Det var reklamen!

Flott innlegg Margrete! Håper virkelig vi får se Sheik og flest mulig av de andre hundene du har opplevd og hatt her på foumet