Døde hunder skal få gravlund

Døde hunder og katter skal kunne gravlegges i Rygge i Østfold. I alle fall hvis Kathrine Bakke på Søndre Bakke gård får det som hun vil.
- Vi har en jordbit, som ikke egner seg til å dyrke noe på. Den er omringet av gammel steingard og ligger veldig skjermet til. Det er der jeg ønsker å ha dyregravlunden, sier Bakke til Moss Avis.

Ingen innvendinger
Moss Avis har kontaktet de faginstansene som må godkjenne søknaden før dyregravlunden kan startes. Ingen av dem har innsigelser.
- Saken har ingen helsemessige konsekvenser siden den ikke berører noen drikkevannsbrønner, sier Torhild Wessel-Holst i miljørettet helsevern.
Seksjonssjef Tor Olav Aas i Mattilsynet sier det ikke er noe i deres regelverd som forbyr noen å begrave dyr.
Gunnar Bjar ved miljøvernseksjonen hos fylkesmannen har vurdert saken opp mot verneinteresser av landskapsområdet:
- Det er bare snakk om små landskapsmessige endringer. Dyregravene skal kun utstyres med små minnesteiner, ikke svære kors. Derfor har fylkesmannen ingen innvendinger, sier Bjar.
Nå skal Bakke også sende søknad til landbrukskontoret om omdisponering etter landbrukskontoret.

Har aldri vurdert å gravlegge noen av de kjæledyra jeg har hatt oppgjennom årene, og vil heller aldri gjøre det. Overlater kroppen deres til dyrlegen etterpå.
Men for all del, noe syntes sikkert det er godt å ha en grav å stelle. Og da bør de få det.
Er i mot stell av gravsteder til mennesker også, føler ikke at jeg trenger det for å minnes de som har gått over. Og jeg har sagt til mine 2 sønner at når jeg er borte får de bestemme hva som skal gjøres med levningene mine, og ikke la seg styre av andre, som tror de vet best! Vi har forresten en minnelund her på Hønefoss, og det er jo et bra alternativ syntes jeg! :-)
Sa dette til dem for modern var så opptatt av hvem som skulle stelle graven hennes da hun var borte, og slik vil jeg ikke pålegge mine sønner! :-)

Den tid er jo nok desværre ikke så langt fremme i fremtiden for mig. Zigo bliver jo som bekendt 12 år her i november *snøft*. Jeg må indrømme at jeg har det lidt svært ved at lade ham blive hos dyrlægen. Men jeg har ikke et sted at begrave ham selv. Der findes gravpladser for dyr i DK, men jeg har ikke noget behov for, at han skal ligge på en gravplads et sted jeg alligevel aldrig komme forbi. Så ville det være mere passende for hans aktive liv at hans eventuelle aske blev spredt ud over engen eller endnu bedre havet, som han altid har elsket at lege i...

Min venindes schæferbamse døde for et par uger siden. Han blev begravet ved siden af/under det æbletræ, hvor han altid har elsket at ligge, ude i deres have. Det er smukt, syns jeg. Desværre har jeg ikke selv den mulighed, når Zigos tid er xxx

Hvad tænker I andre?

Jeg har aldri vurdert å begrave min hunder eller katter, da jeg er redd ville dyr skal grave opp levningene etter dem. Og det ville jeg ikke like! :-( Da er det bedre å overlate levningene hos veterinæren, etter min mening......

Når mine hunder må avlives..vil jeg betale ekstra for å få dem kremert alene... og få asken sendt hjem til meg... egentlig har jeg lyst til å skrive i mitt eget testament at når min tid er forbi vil jeg ha med med hundenes aske med meg i graven...slik at vi alltid kan være sammen. Er en tanke jeg har gjort meg. Og i mellomtiden ønsker jeg å ha en minneplass i huset hvor asken skal stå sammen med et bildet og et lys.

Du er jo nesten værre enn min svigerinne du Evy! Hun hadde asken etter en av hundene sine stående på skattholdet ute i gangen i årevis! ;-) Med stearinlys ved siden. Mannen min holdt på å flire seg ihjel da han så det, og hun måtte jo trekke på smilebåndet selv også! ;-) Tror hun har fått kremert alle sine kjæledyr opp gjennom årene, så det er vel ikke få krukker hun har gravd ned på eiendommen deres nå. Og nå skal de selge huset, lurer på hva hun har tenkt å gjøre med urnene nå, de blir jo til jord etterhvert! Men det...akter ikke jeg å spørre henne om gitt, for det er ikke min sak! ;-)

I dette tilfellet er det snakk om 1-2 urner... og vil ikke grave dem ned på eiendommen.

Men det er helt klart opp til hver enkelt hva dem ønsker og ikke ønsker.
Jeg syns det er trist hvis noen skal le og ha det artig av en hund er gått bort...syns man bør vise litt respekt til den som hadde hunden som en følgesvenn i mange år... og også prøve å forstå at det kan være en del av sorg prosessen.

Jeg så engang hvordan en dyrlege håndterte en død hund etter eieren hadde forlatt klinikken... og hvordan den ble håndtert....var ikke verdig i det hele tatt. Jeg kjente verken eierene eller hunden.. men jeg fikk tårer i øya... og sa til meg selv...at dette skal ikke skje med mine.

I dette tilfelle så måtte jo min svigerinne smile litt også da, men jeg skjønner jo at ang. dette så blir vi aldri enige, så jeg tenker at jeg avslutter denne diskusjonen nå jeg! ;-)

Dette er et sted hvor alle har rett til å ha sine meninger og dele dem med andre :-)

Så bare fortsett...ler

Jeg har gravlagt mine to tidligere hunder på deres favorittsted og vil fortsette med det om jeg kan. Graver man dypt nok er det trygt for åtseletere og det er godt å vite at de hviler på "sitt" sted og kunne besøke dem om savnet blir for stort.